| |
|
|
Informasjon
Her kan du få informasjon om de forskjellige delene i VIPS, fra utdypende forklaringer
av de ulike modellene som er brukt i varslingen til informasjon om klimastasjoner
og skadegjørere. Informasjonssidene er delt opp i de hovedkapitlene som er listet opp under.
Ved å trykke på kapitteloverskriftene kommer du til riktig side i dokumentet.
Sidene blir kontinuerlig oppdatert.
|
 Utskriftsvennlig versjon
Fakta om skadegjører/nytteorganisme
- finner du i Plantevernleksikonet.
Her kan du få nyttig informasjon om forskjellige skade- og nytteorganismer. Leksikonet er delt inn i underkapitler for de ulike kulturgruppene; frukt og bær, grønnsaker og potet, og korn og oljevekster. Under hver kulturgruppe er det listet opp enkelte viktige skade- og nytteorganismer.
|
|
|
| |
|
|
| |
VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere) er utviklet av Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving (tidligere Landbrukets Forsøksringer, LFR).
Rådgivningstjenesten registrerer angrep av skadegjørere i felt, mens Bioforsk tar seg av utvikling, drift og vedlikehold av systemet. I 2010
omfatter tjenesten beregning av behandlingsbehov mot ugras i vårkorn og høstkorn, behandlingsbehov mot aksfusariose i hvete og havre, varsling
av bladflekksjukdommer i hvete, byggbrunflekk, grå øyeflekk i bygg, mjøldogg i hvete (testversjon), storknolla råtesopp i oljevekster,
tørråte i potet, potetsikade, salatbladskimmel, stor og liten kålflue, kålfly, håret engtege, gulrotflue, epleskurv, eplevikler,
rognebærmøll og gråskimmel i jordbær. VIPS inneholder skadeterskler for vurdering av bekjempingsbehov mot skadedyr i korn og oljevekster.
Tjenesten omfatter også fagmeldinger og meldinger om førstefunn, samt informasjon om vanningsbehov.
I 2010 blir det laget tørråtevarsler på gårdsnivå for ca 100 gårder i Hedmark fylke. En varslingsmodell for løkbladskimmel
vil også bli prøvd ut. I 2010 blir det også mulighet for å beregne prognoser for mykotoksinet DON i havre og hvete ved høsting. I
tillegg er det gjort betydelige tekniske forbedringer av VIPS, og dette er tiltak som vi forventer skal gi mer stabil drift.
Samarbeidspartnerne har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
|
|
|
|
