Informasjon

Her kan du få informasjon om de forskjellige delene i VIPS, fra utdypende forklaringer av de ulike modellene som er brukt i varslingen til informasjon om klimastasjoner og skadegjørere. Informasjonssidene er delt opp i de hovedkapitlene som er listet opp under. Ved å trykke på kapitteloverskriftene kommer du til riktig side i dokumentet.

Sidene blir kontinuerlig oppdatert.

4. Skadegjørere og modeller

Frukt og bær

• Epleskurv
• Eplevikler
• Rognebærmøll

Potet og grønnsaker

• Potettørråte
• Salatbladskimmel
• Potetsikade
• Kålflue
• Liten kålflue
• Håra engtege
• Kålfly
• Gulrotflue

Korn og oljevekster

• Sjukdommer i korn og oljevekster
• Bladflekksjukdommer i hvete
• Grå øyeflekk
• Byggbrunflekk
• Fusarium-toksinet DON i hvete
• Storknolla råtesopp
• Skadedyr i korn og oljevekster

Epleskurv

Infeksjon (Mills' tabell)

Det må være fuktighet på blad, skudd eller frukter i et visst temperaturavhenging tidsrom for at sporene til skurvsoppen skal kunne infisere. Infeksjonstabellen, ofte kalt Mills' tabell, sier hvor lang fuktighetsperioden må være ved ulike temperaturer for at infeksjon skal kunne skje. Ved optimal temperatur, rundt 20 °C, er denne perioden på 6 timer for askosporer.

Innfeksjonsfaren blir uttrykt ved hjelp av en akkumulert verdi - i form av et tall større enn null. Tallet øker for hver time med bladfukt. Når tallet for infeksjonsfare passerer 90, presenteres varselindikatoren som en gul firkant (mulig fare). Når tallet passerer 100, presenteres en rød firkant - som symbol for infeksjonsfare.

7 timer sammenhengende med bladfukt mindre enn 20 min/time vil nullstille tallet for infeksjonsfare fra og med 8.time.

Skurvvarslene er et viktig hjelpemiddel for dyrkerne til å optimalisere sprøytetidspunktene. Sprøyting etter skurvvarsel forutsetter at en har tilgang til effektive kurative soppmidler.

Sesongoppstart

Dato for sesongoppstart vil som regel samsvare med tidspunktet for når 50 % av blomsterknoppene hos tidligblomstrende eplesorter som Gravenstein og Summerred er på stadiet "grøn spiss". På dette tidspunktet vil vanligvis også de første askosporene til skurvsoppen være modne og klare til kasting. Datoen vil normalt være litt forskjellig fra distrikt til distrikt.

Tolking av varsel

Varslene beregnes med grunnlag i målinger av bladfuktighet og temperatur på en rekke automatiske klimastasjoner. Varslene blir oppdatert hver time på dagtid i vekstsesongen. Grønn farge betyr at det ikke har vært forhold for epleskurvinfeksjon gjeldende dag. Gul farge indikerer at det kan forventes et skurvvarsel i løpet av de nærmeste timene dersom klimastasjonen fortsetter å registrere bladfuktighet. Rød farge sammen med tall for klokkeslett viser at det har vært forhold for skurvinfeksjon gjeldende dag. Klokkeslettet angir når de første sporene antas å ha infisert. Ved kontinuerlig rødt varsel over flere dager, vil det ikke bli satt inn noe nytt klokkeslett de påfølgende dagene.

Nedenfor følger kolonneoverskrifter og forklaring til presentasjon av epleskurvvarsler:

Sporemodning (Gadoury & MacHardy)

I USA er det utarbeidet en modell for askosporemodning som er tilpasset norske forhold. Modningen er en funksjon av akkumulert varmesum (sum graddager [døgngrader]) fra en bestemt startdato (= når de første sporene er modne) og beregner lengden av tidsrommet for når det fare for primærinfeksjoner.

Sesongoppstart

Dato for sesongoppstart vil som regel samsvare med tidspunktet for når 50 % av blomsterknoppene hos tidligblomstrende eplesorter som Gravenstein og Summerred er på stadiet "grøn spiss". På dette tidspunktet vil vanligvis de første sporene til skurvsoppen være modne og klare til kasting. Sporemodningen blir også fulgt ved hjelp av mikroskopiske undersøkelser ved Bioforsk Plantehelse på Ås. Startdatoen vil normalt være forskjellig fra distrikt til distrikt.

Tolking av varsel

Beregningene skjer på grunnlag av temperatur og bladfuktighet målt på automatiske klimastasjoner. Varslene blir normalt oppdatert hver time mellom kl 0700 og 2300. Tallene i kolonnen %Sp.mod i tabellen viser prosent akkumulert sporemodning. Akkumulering av verdien for sporemodning stanses i tørre perioder, dvs perioder på mer enn 4 dager uten nedbør eller langvarig nattedogg. Når verdien nærmer seg 100 % vil det være minimalt med askosporer igjen i gammelt bladverk på bakken, og faren for nye primærinfeksjoner vil da være liten.

Skurv på undersiden av et epleblad. Foto: Dag Røen

Skurv på frukt. Foto: Dag Røen

RIMpro

RIMpro er et kombinert varslings- og simuleringsprogram for eple- og pæreskurv utviklet av Marc Trapman, Bio Fruit Advies, Nederland. Programmet har gjennom de 3 siste årene blitt testet ut av Bioforsk Plantehelse og utvalgte forsøksringer, med godt resultat. Fra og med sesongen 2004 blir RIMpro lagt ut som nettapplikasjon med daglige automatiske oppdateringer av klimadata og varsel. Skurvvarsel blir generert som grafer i et diagram under menyvalget Varsling/RIMpro.

Primære skurvinfeksjoner (forårsaket av askosporer) 

Epleskurv overvintrer i første rekke som askosporer i gammelt bladverk på bakken. Sporene blir kastet i regn og kan infisere nye blad, skudd og frukter i tråd med forutsetninger i Mill's skurvtabell og modifiserte utgaver av denne (se over eller lag link). RIMpro bygger på dette og varsler den relative infeksjonsfaren (RIMverdi) for skurv og peker ut perioder med stor infeksjonsfare og perioder som er mindre risikofylt basert på en forventet normalfordeling i kastinga av askosporer. Desto flere sporer som er kastet og til lengre fuktighetsperioden er, desto høgere RIMverdi og følgelig større infeksjonsfare. Svært høge verdier, over 300, forekommer sjelden mer enn 2- 4 ganger pr. sesong, og disse bør alle sprøyte mot, selv i skurvsterke sorter. Merk ellers at enhver RIMverdi, vil kunne medføre infeksjonsfare dersom sorten er utsatt for skurv og smittepresset er stort. 

Den absolutte infeksjonsfaren under en infeksjonsperiode er ikke bare avhengig av RIMverdi, men også smittepress, sort og vekstnivået i frukthagen. Til sammen utgjør disse faktorene den samla infeksjonsfaren og avgjør hvilken strategi som bør settes inn mot skurv (se tabell 2 og 3). Nedbør, temperatur, sollys og tilvekst etter sprøyting er vikige faktorer som påvirker nedbryting og fortynning av plantevernmidler. Disse elementene må også vurderes før ny sprøyting settes inn.

Sekundær skurvinfeksjoner (forårsaket av konidiesporer)

Konidiesporer blir spredd fra overvintret mycel på 1-2 år gamle kvister (greinskurv) og knoppskjell og fra primærinfeksjoner på blad, skudd og frukter gjennom vekstsesongen. I tilfelle greinskurv eller mycel under knoppskjell, anbefaler vi forebyggende sprøyting før regn med kopperoksyklorid (Kopperkalk Bayer) eller ditianon (Delan) fra grønn spiss uavhengig av Rim-verdi.

Så snart det er synlige flekker av skurv i frukthagen, er sekundære skurvinfeksjoner viktigere enn primære infeksjoner. For vurdering av skurvstrategi, må man derfor bruke grafen for sekundære infeksjoner.

Konidiesporer spres med regndråper (eller ved vanning), og dersom blader og frukter holder seg fuktig, kan disse sporene spire og forårsake infeksjon. Unge, enda ikke fullt utvikla blad er mest mottakelige. Fruktene blir også mindre mottakelige når de blir eldre (lengre fuktighetsperiode eller større infeksjonspress er nødvendig for infeksjon). Derfor er en lengre bladfuktighetsperiode nødvendig i juli/august, enn i mai/juni for infeksjon.

På utsatte sorter kan skurvinfeksjoner øke dramatisk i løpet av kort tid. Sterktvoksende tre har relativt mange unge blad og er derfor ekstra utsatt. Bekjempingsterskel for utsatte sorter i kraftigvoksende felt, må derfor være lav. Hos mindre utsatte sorter og i felt med tidlig vekstavslutning, er infeksjonsfaren mindre og bekjempingsterskelen kan derfor settes høyere.

Vurdering av smittepress er basert på kontroll av minst 100 skudd pr. felt. Kontrollèr 5 langskudd på minst 20 tre og velg ut representative tre og skudd fordelt over hele det aktuelle feltet. Resultatet av kontrollen er kun gjeldende for det undersøkte feltet! Før det blir beslutta at sprøyting skal opphøre, må feltet kontrolleres på nytt etter 4 uker.

Pæreskurv

Eple- og pæreskurv er to ulike sopparter med tilnærmet samme biologi. Likevel er det forskjeller:

• På pære blir først og fremst bladundersidene angrepet av skurv

• Fruktene er spesielt utsatt for angrep og trenger både kortere fuktighetsperiode og mindre smittepress enn epleskurv for at sporene skal kunne infisere

• Pære er spesielt utsatt for å utvikle greinskurv

• Greinskurv på pære kan overleve i 2- 3 år og produsere konidier fra før grønn spiss til seint på høsten

På grunn av at pæreskurv i stor grad overvintrer som greinskurv, er det vanskelig å sette opp tabeller over bekjempelsesstrategi basert på sorter og smittepress. I praksis anbefaler vi i tilfelle greinskurv, som for eple, å sprøyte forebyggende før regn med kopperoksyklorid eller ditianon fra grønn spiss uavhengig av RIM-verdi. Videre må grafen for sekundærinfeksjoner og varsel generert her brukes i stedet for varsel basert på kasting av askosporer.

For utfyllende opplysningar se: http://www.biofruitadvies.nl

Innstillinger for RIMpro

Mer om epleskurv i finner du i Plantevernleksikonet

Eplevikler

Varslingsmodeller

Tradisjonell varslingsmodell

Hittil har vi i Norge varslet eplevikler ved å kombinere overvåkingsfeller og døgngrader. Fare for epleviklerangrep oppstår når følgende tre kriterier er oppfylt samtidig:

1. Epletrærne har nådd et utviklingsstadium som passer for egglegging,dvs tidligst ved 90-95% kronbladfall hos 'Lobo' eller 'Aroma'
2. Det er påvist betydelig sverming av epleviklerhanner, dvs ukentlig fangst per oppsatt epleviklerfelle er større enn 10-20 individer (se meldinger i VIPS eller ha egen felle)
3. Det har vært varmt nok til at eplevikleren har lagt egg (minst 14 grader ved solnedgang) i minst tre av dagene for den ukentlige fangsten i punkt 2. (Se siden VIPS Eplevikler)

Vi kan også legge til et fjerde kriterium, nemlig at det var angrep av eplevikler i hagen det foregående år.

Så snart disse kriteriene er oppfylt, vil hunnene begynne å legge egg. Perioden mellom begynnende egglegging og begynnende eggklekking regnes som riktig sprøytetidspunkt for alle de tre preparatene godkjent mot eplevikler, nemlig diflubenzuron (Dimilin), tiakloprid (Calypso) eller indoksakarb (Steward). For flere detaljer, se etiketter for preparatene. Tidspunkt for klekking kan beregnes her... NB: For alle nåværende godkjente midler mot eplevikler vil begynnende eggklekking være i seneste laget for sprøyting.

Norsk Landbruksrådgivning gir lokaltilpassede råd om valg av sprøytetidspunkt, dosering og middel. I VIPS følger vi med på fangst i ca 15 observasjonsfeller fra slutten av mai til begynnelsen av juli. Fangstene legges ut som fagmelding i VIPS hver fredag. Men både bestand av eplevikler og klimatiske forhold kan variere mye fra hage til hage, og varslene basert på fellestasjonene i VIPS vil ha størst gyldighet helt lokalt. Epledyrkere i distrikter med eplevikler (dvs Sør- og Østlandet) anbefales derfor å henge opp feller i egen hage.

Alternativ modell som prøves ut fra 2009: Cydia-modell i RIMpro

Svakheten med den tradisjonelle modellen er at fellene bare fanger hanner, mens det er hunnen som legger egg. Det er ingen klar sammenheng mellom mengde hanner i fellene og mengden skade som blir i frukten. Marc Trapman i Bio Fruit Advies i Holland har utviklet et kombinert varslings- og simuleringsprogram for eplevikler som leveres sammen med skurvvarslingsprogrammet RIMpro. I RIMpro modellen har Trapman lagt inn data, blant annet fra Norge, om hvordan hunnene av eplevikler påvirkes av temperatur og nedbør helt fra larvestadiet.

Lenger sør i Europa har denne varslingsmodellen for eplevikler, som kun baserer seg på værdata, vist seg vel så god som den tradisjonelle metoden med fellefangst. Vi ønsker nå å prøve ut dette i Norge. Modellen gir tre figurer som viser den relative mengden av hunner, egg og larver. Om disse figurene er riktig beregnet for norske forhold, gir de et meget godt grunnlag for å velge rett sprøytetidspunkt. Men foreløpig er det all grunn til å understreke at vi ikke har noen erfaring med hvordan denne modellen klarer å forutsi norske epleviklere, All bruk av modellen i 2009 bør skje i samråd med veiledningstjenesten og sammenholdes med den tradisjonelle modellen. Det er også viktig å få med seg at RIMpro-modellen ikke sier noe om hvorvidt eplevikler faktisk er tilstede i en hage. Fellefangst i svermingen og observasjon av larveskader på kart vil fortsatt være nødvendig for å fastslå tilstedeværelse av eplevikler. Rimpro for eplevikler finner du her ...

Forsøkringene gir lokaltilpassede råd om valg av sprøytetidspunkt, dosering og middel.

Gjennomsiktig deltafelle med limplate og feromonkapsel. (Foto: Nina Trandem, Bioforsk)

Epleviklerhann fanget i limfelle. (Foto: Nina Trandem, Bioforsk)

Mer om Eplevikler finner du i Plantevernleksikonet

Rognebærmøll

Varsel om fare for angrep av rognebærmøll beregnes basert på et samarbeide mellom lokale veiledere i fruktdistriktene og Bioforsk Plantehelse. I august måned teller de lokale veilederne antall bærklaser på merkete referansetrær av rogn. De høster samtidig en bærprøve som sendes til Bioforsk Plantehelse. Angrepsgrad av rognebærmøll i rogn bestemmes. Parasitteringsgrad i møll larvene bestemmes. Dermed kan mengden rognebærmøll som overvintrer beregnes. Følgende vår telles blomsterklasene på de samme referansetrærne, og det er enkelt å regne ut om det blir nok bær på rogna til at møllet legger eggene sine der. Bare hvis det blir for lite bær på rogna vil møllet angripe eple.

Beregn tidspunkt for utviklingstrinn hos rognebærmøll

Fordi utviklingen hos rognebærmøll er temperaturavhengig kan utviklingshastigheten variere i forskjellige distrikter. Tidspunktet for de forskjellige utviklingstrinnene kan beregnes ved hjelp av varmesum (akkumulerte graddager [døgngrader], dg) etter full blomstring hos rogn.

Du kan selv anslå tidspunkt for full blomst hos rogn i nærheten av egen hage. Full blomst er definert slik: 50 % av klasen er dekket av åpne blomster.

Fordi blomstringen kan variere litt selv over korte avstander kan det oppleves litt vanskelig å fastslå tidspunktet, spesielt i angrepsår da blomstermengden hos rogn er liten. Vi har erfaring for at anslaget gjøres best på litt avstand (for eksempel fra bilen), og du kan plutselig oppdage at full blomst var i går. Nedenfor følger beskrivelse av hvordan antallet graddager (døgngrader) beregnes i VIPS. Beregning gjøres på siden VIPS - varmesum og nedbør

• Velg klimastasjon
• Tast inn dato for full blomst (fra og med dato)
• Trykk OK

Du får nå beregnet antall graddager (døgngrader) fra den oppgitte dato for full blomst hos rogn.
- Rognebærmøll starter svermingen etter 174 dg.
- Eggleggingen starter etter 320 dg.
- De første eggene klekker etter 556 dg.

Potettørråte

Tørråtevarsling i VIPS består i 2009 av 4 elementer:

• Oversikt over tidlige funn av tørråte i viktige potetdistrikt (Web-Blight, EuroBlight)
• Negativprognose - som gir informasjon om når det er aktuelt å starte sprøyting (Sprøytestart)
• Førsunds modell - som beregner om det er fare for tørråteinfeksjoner eller ikke ut fra klimatiske parametere (Sprøyteintervall)
• Ny tørråtemodell (New Late Blight model) - som er en test versjon av en ny varslingsmodell for tørråtespredning som kan brukes på linje med Førsunds modell til å bestemme sprøyteintervall. Modellen beregner risikoen for sporeproduksjon med påfølgende spredning og infeksjon og vil i år bli testet i enkelte forsøk.

Overvåking av tidlige funn (Web-Blight, observasjon)

Forsøksringene i de viktigste potetdistriktene (Jæren, Aust-Agder, Vestfold, Jeløy & omland, Toten, Hedmark, Solør-Odal, Stjørdal og omegn) foretar regelmessig observasjoner av eventuelle tørråteangrep i faste og tilfeldige potetfelt. Data om ulike funn blir presentert i kart og tabellform. Tabellen gir oversikt over funnsted, felttype, sort, spiredato, observasjonsdato, angrepsgrad og vekststadium. Opplysningene vil være nyttige blant annet ved vurdering av smittepress i ulike distrikter.

Link til WebBlight

Førsunds modell (varsel)

Modellen beregner om det er fare for tørråteinfeksjoner ut fra klimatiske parametere. Smitte må imidlertid være tilstede for at infeksjoner virkelig skjer. Følgende kriterier må være oppfylt for at modellen beregner infeksjonsfare:

Maksimumstemperatur i døgnet: >=16 °C (>=15 °C for fylkene fra Sør-Trøndelag og nordover, samt stasjonene Roverud og Åsnes).
Minimumstemperatur i døgnet: >=8 °C.
Sum nedbør i døgnet: >=0.2 mm.
Relativ luftfuktighet klokka 12 (normaltid): >=75 %

Negativprognose

Fra en bestemt startdato (50% oppspiring av potetene) akkumuleres daglige risikoverdier basert på klimadata (temperatur, relativ luftfuktighet og nedbør). Risikoverdien er en sum av klimaets innvirkning på tørråtesoppens spiring/infeksjon, sporulering og mycelvekst. Det korrigeres for tørkehemming av disse prosessene. Etter at den akkumulerte risikoverdien har nådd en viss grense (150) er det fare for primærangrep dersom man får en dag med høy daglig risikoverdi (>7). Modellen vil være et supplement til kriteriet "radlukking" for bestemmelse av første sprøyttidspunkt. Høye daglige risikoverdier vil normalt forekomme på dager med varsler ut fra Førsunds modell, og negativprognosemodellen vil derfor være en ekstra sikkerhet i at en fanger opp dager med infeksjonsfare.

Ny tørråtemodell

(New Late Blight model)

Om modellen

Modellen beregner risikoen for sporeproduksjon med påfølgende spredning, overlevelse og infeksjon på grunnlag av klimadata. For at infeksjonen virkelig skal skje må det være smitte tilstede.

Modellen er laget av forsker Ragnhild Nærstad, Bioforsk Plantehelse, på grunnlag av resultatene fra forskingsprosjektet NORPHYT. Grunnlaget for modellen er registrerte angrep av tørråte på potetplanter og sporefangst sammenholdt med klimatiske forhold for 2006, 2007 og 2008. Plantene ble dyrket i potter i felt, og ble eksponert for smitte av tørråte i et døgn av gangen.

Sporeproduksjon

Det må være fuktig, med vanndamptrykk før metning (metningsdeficit) under 220 Pa (over ca 90 % luftfuktighet), i minimum 87 timegrader for å sette i gang sporeproduksjonen. Jo lenger fuktperioden er jo mer sporer blir produsert. Ved vanndamptrykk før metning mellom 220 og 520 Pa reduseres sporeproduksjonen, og ved vanndamptrykk før metning over 520 Pa stopper den. Ved dette vanndamptrykket tørker sporene inn.

Sporespredning og sporeoverlevelse

Sporene spres ut i luften når luftfuktigheten synker. Fritt vann på bladene hemmer sporespredning til luft. Regn vasker ned en del av sporene. Ved sterkt sollys dør en stor andel av de frigitte sporene. En time med sterkt sollys dreper ca 95 % av de eksponerte sporene.

Infeksjon

Sporene trenger fritt vann for å spire, enten fra nedbør eller dugg. Det må være vått på bladene i minimum 40 timegrader for at sporene skal rekke og både spire og infisere. Jo lenger den våte perioden er jo høyere andel av sporene rekker å infisere.

Tolking av varsler

Se artikkelen "Potettørråte - bekjempelse i 2010

Det er normalt ikke nødvendig med tørråtesprøyting før radlukking. Ved langvarig tørråtevær kan det i områder med tidligpotetdyrking og/eller i år med mye primærsmitte være nødvendig å behandle før dette tidspunkt. Dersom de akkumulerte risikoverdiene i negativprognosemodellen når 150 tidligere, bør en starte sprøytingen ved første "Førsunds varsel" etter dette tidspunktet. 

Varslene presenteres slik at det er Negativprognosen som vises på kartet og som fargebokser på førstesiden inntil Negativprognosen har nådd 150. Deretter er det Førsunds modell som vises på kartet og som fargebokser på førstesiden. Ved å trykke på varselt kan man velge om man vil se nærmere på varsel ved Førsunds modell eller varsel ved Negativprognosen.

Ved varsel om fare for tørråteinfeksjoner (Førsunds modell), bør sprøyting vurderes ut fra den aktuelle sortens mottakelighet, middelvalg og tidspunkt ved forrige behandling. Størst fare ved varsel to eller flere dager etter hverandre og når tørråte er observert i området.  I tillegg kan en vurdere varslene som presenteres av den nye tørrråtemodellen.

Det vil vanligvis ikke være nødvendig med behandling dersom det ikke blir gitt varsel etter Førsunds modell. Perioder med langvarig nattedogg eller spesielle lokalklimatiske forhold, kan imidlertid gi forhold for tørråtespredning, selv om varsel ikke blir gitt. Sprøyting bør da vurderes. 

Har det gått mer enn 7 dager fra siste behandling, sjekkes VIPS hver formiddag. Når varsel blir gitt, må det sprøytes så raskt som mulig, helst samme eller påfølgende dag. Det er normalt ikke aktuelt å sprøyte oftere enn hver 10. dag, men ved hyppig varsel og kraftig risvekst bør sprøyting hver 7. dag gjennomføres ved bruk av forebyggende middel. Systemiske middel har noe lengre virkningstid.

Mer om potettørråte i finner du i Plantevernleksikonet

Salatbladskimmel

Varslingsmodellen

Modellen beregner om det er fare for bladskimmelinfeksjoner ut fra klimatiske parametere. Smitte må imidlertid være tilstede for at infeksjoner virkelig skjer. Kriterier for både sporulering og infeksjon må være oppfylt for at modellen beregner infeksjonsfare:

• Sporulering: Relativ luftfuktighet større eller lik 93% i minst 4 timer når det er mørkt
• Sporespredning og infeksjon: Minst 3 timer sammenhengende med bladfukt i løpet av dagen eller påfølgende natt
• Mislykket infeksjon: Perioder med bladfukt som varer mindre enn 3 timer medfører at sporene begynner å spire, men ikke rekker å infisere før de tørker. I slike tilfeller gis det IKKE varsel, selv om det skulle oppstå en periode med bladfuktighet over 3 timer senere samme dag eller påfølgende natt.

Tolking av varsler

Salatbladskimmel opptrer vanligvis på ettersommeren, og er ikke årviss i alle områder med salatproduksjon. Det er derfor viktig å vurdere om det er fare for smitte, og dermed om det er behov for å sprøyte.

Salatbladskimmel. (Foto: Erling Fløistad, Bioforsk)

Ved varsel om fare for bladskimmelinfeksjoner bør sprøyting vurderes ut fra de aktuelle salatsortenes resistens mot bladskimmel og tidspunkt ved forrige behandling. Har det gått mer enn 7 dager fra siste behandling, sjekkes VIPS hver formiddag. Det er normalt ikke aktuelt å sprøyte oftere enn hver 10. dag, men ved hyppig varsel og påvist angrep av salatbladskimmel i området kan man vurdere en ny behandling ved varsel dersom det er mer enn 7 dager siden forrige behandling.

Mer om salatbladskimmel finnner du i Bioforsk TEMA: Strategier for bekjempelse av salatbladskimmel og i Plantevernleksikonet

Potetsikade

Det er utarbeidet en bekjempingsterskel for potetsikade som kan brukes av den enkelte potetdyrker. Terskelverdien baserer seg på at det gjøres en opptelling i åkeren i juni mens plantene er relativt små, og ut fra hvor mye potetsikade det er i åkeren anbefales det å bekjempe eller ikke bekjempe sikadene.

Opptelling av potetsikadeangrepet

Antall voksne sikader skal telles opp på minst 10 planter spredt rundt i åkeren. Opptellingen på den enkelte plante gjøres som følger: Tre en gjennomsiktig plastpose på størrelse med en søppelpose over en enkelt plante. Det er viktig at dette gjøres raskt når en kommer fram til planten, ellers vil lett noen sikader fly vekk. Det er også viktig at plastposen føres helt ned til jorda rundt planten. Potetplanten ristes deretter kraftig inne i posen. De fleste sikadene vil da fly av planten og havne i plastposen. Posen løftes så opp over planten og lukkes helt igjen. Planten må ikke nødvendigvis løsnes fra jorda for å ristes, men det kan være en fordel å gjøre det dersom planten er forholdsvis stor.

Deretter teller en opp hvor mange voksne, lysegrønne sikader som er i posen. Dersom det er mye lys blir opptellingen enklest ved at en gir sikadene et par minutter til å bevege seg til toppen av plastposen (de beveger seg mot lyset). Dersom det er vått og lite lys blir opptellingen enklest dersom en legger posen på bakken så de lysegrønne sikadene ses mot den mørke jorda. Noter antall sikader i plastposen og gjenta prosedyren på til sammen 10 planter. Summer antall voksne sikader som befinner seg på de 10 plantene.

Bekjempingsterskel for potetsikade

Det bør bekjempes med et skadedyrmiddel dersom det er mer enn 20 sikader på 10 planter, altså hvis det i gjennomsnitt er mer enn 2 voksne sikader per potetplante i juni.

Kålflue

Varslingsmodellen

Beskrivelse av stor og liten kålflue i finner du Plantevernleksikonet

Varslingsmodellen er basert på ukentlige observasjoner av egglegging hos kålflue. Observasjonene består av innsamling av sand fra basis av 10 planter og utvasking av egg ved flotasjon. Gjennomsnittlig ant. egg per plante regnes ut og tallene registreres i VIPS. Observasjonene blir sammenlignet med skadeterskler og varsel blir beregnet. Det opereres med to varslingsmodeller basert på skadeterskel; en for nyplantet kål og en for kål eldre enn 3 uker. Varslingsmodellen er gyldig for hodekål, blomkål og brokkoli.


Liten kålflue (Foto: E. Fløistad, Biodforsk)

Angrepet vil være forskjellig fra felt til felt og derfor anbefaler vi observasjoner i egen åker. Veiledning for registrering av egglegging hos kålflue  finner du her....

Sesongstart

Registrering av kålflueegg og varsling om kålfluer starter i begynnelsen av mai

Tolkning av varsel

Grønne ruter betyr at skadeterskelen ikke er nådd og at det ikke er behov for å sette i verk bekjempelsestiltak.

Røde ruter på første nivå på varslingssidene betyr at minst en av modellene har gitt rødt varsel. På neste nivå vil du se hvilken av de to modellene (evt. begge) som gir rødt varsel.

Skadeterskelen for kål, blomkål og brokkoli de første 4 ukene etter planting er 14 egg per plante per uke. Etter 4 uker endrer skadeterskelen seg til 40 egg per plante per uke. Skadeterskler er ikke utviklet for andre kålvekster, men for kinakål og plantet kålrot kan 14 egg per plante brukes som foreløpig skadeterskel gjennom hele sesongen. For sådd kålrot kan 40 egg per plante brukes fram til tynning og 14 egg per plante etter tynning.

Varslingen skal angi riktig tidspunkt for behandling i forhold til skadeterskler. Hvis antall egg registrert overstiger skadeterskelen anbefales det behandling mot kålflue, dersom plantene er ubeskyttet. Husk behandlingsfrist! Vurder ut fra alder på dine planter om du skal følge varslet for nyplantet kål eller varslet for kål eldre enn 4 uker.

Liten kålflue

Biologi

Liten kålflue har larver som ernærer seg på røttene hos mange korsblomstra vekster. I rotgrønnsaker som kålrot, nepe og reddik gnager larvene direkte i det spiselige produktet og kan gjøre stor skade. Også blomkål og kinakål er utsatt. Toleransen er noe større hos øvrige vertplanter. Larvene forpupper seg i jorda, går inn i et kvilestadium og overvintrer. Ut på vinteren er kvilen over og fluene klekker etter en viss varmesum på forsommeren. Etter klekking flyr fluene ut i kantvegetasjonen og tar til seg næring hos blomsterplanter for modning av eggene. Etter klekking går det 5-7 dager fram til egglegging og totalt 10-12 dager til de første larvene kan finnes i røttene. Eggene legges på jordoverflaten inntil vertplantene.

Varslingsmodellen

Modellen er en svermetidspunktmodell, og gir informasjon om antatt tid for begynnende og fortsatt egglegging hos lita kålflue i kålvekster. I Nord-Norge vil stor kålflue normalt starte egglegging 10-14 dager etter liten kålflue. For Sør-Norge er det ikke en slik sammenheng.

Grunnlaget for varslingen er flere års observasjoner av begynnende egglegging i forhold til beregnet temperatursum. Basert på jordtemperaturer tilsier våre data en temperatursum på 160 graddager (døgngrader) med basistemperatur 4 ºC fram til begynnende egglegging. Basert på standard lufttemperaturer (temperatur målt 2 m over bakken) de samme stedene, ble begynnende egglegging registrert når temperatursummen passerte 210 graddager. Beregningene viste stor variasjon og varslingen vil dermed bare være rådgivende. Bruk av denne varslingsmodellen bør kombineres med direkte eggobservasjoner i åkeren for å få begrep om angrepsgraden også.
Graddager er her definert som summen av differansen mellom en basistemperatur på 4 ºC og gjennomsnittstemperaturen i døgnet for alle døgn med temperatur > 4 ºC dvs. ([døgnmiddeltemperatur - 4 ºC] x antall dager).

Startdato: Startdato: Når det er telefritt/snøfritt etter 1. mars; dvs når jordtemperaturen på utvalgte stasjoner begynner å bevege seg over null. Seineste startdato ville være første gang middeltemp i jord(10 cm) for døgnet overstiger 4 grader. .

Klimadata: Historiske data og værprognoser (2 dagers). Temperatur: døgnmiddel. Døgnmidler minus 4 ºC summeres. 4 ºC er en teoretisk beregnet nedre temperatur for post-diapauseutvikling.

Oppdatering: Varsel beregnes to ganger om dagen. Varsel beregnes ca kl 0700 hver morgen, og værprognoser for påbegynt døgn og neste døgn blir brukt ved oppdatering av varsler. Varsel reberegnes igjen ca kl 16 for å oppdatere varslen med klimadata for inneværende døgn.

Tolking av varsel

Grønne bokser: Ikke forventet egglegging. Temperatursum ikke oppnådd. Grønne bokser presenteres bare i perioden før forventet påbegynt egglegging. Etter det bare gule eller røde bokser.

Gule bokser: Vær observant, ut i åkeren og sjekk. Første gang ved oppnådd 140 dº (jordtemperatur) eller 185 dº (lufttemperatur) - Dette er ca to normale vårdager før forventet begynnende egglegging, og dette kan fungere som en sikkerhetsmargin.

Røde bokser: Forventet påbegynt egglegging. Første gang ved oppnådd 160 dº (jord) eller 210 dº (luft).

Grå bokser: Etter sluttdato for den enkelte stasjon.

Sluttdato: 1/7 for stasjoner i Sør-Norge (Trøndelag og sørover). 15/7 for stasjoner i Nord-Norge (Nordland og nordover)

Fagansvarlig for varslingsmodellen er forsker Tor J. Johansen, Bioforsk Nord, Holt.

Kålfly  

Varslingsmodellen

Varslingsmodellen er basert på nedre temperaturterskel for utvikling og krav til varmesum hos ulike stadier hos kålfly. Timesverdier av jord- og lufttemperaturer fra lokale klimastasjoner blir hentet inn i modellen, og brukes i varmesumberegninger for å gi lokale varsler og prognoser om utviklingen hos kålfly. Modellen gir en oversikt over hvordan utviklingen hos kålfly har vært inntil dags dato, basert på historiske klimadata. Prognoser for videre utvikling de neste 5 døgn er beregnet ut fra 5-døgnsprognosene for temperaturen fra Meteorologisk institutt.

Parametre i modellen: Nedre temperaturgrense for utvikling  og varmesumkrav  for alle utviklingsstadier. 
Inndata: Timesverdier av jord- og lufttemperaturen (evt. justerte) fra lokal værstasjon. 
Beregnede verdier: Døgnmiddel og daglig varmesum og akkumulert varmesum .

Kålfly. (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Varsel om at kålflyet har nådd et visst utviklingsstadium går ut når varmesummen for de ulike utviklingsstadiene er oppnådd. Varsel om rett registreringstidspunkt og sprøytetidspunkt er knyttet opp til henholdsvis egg og larver i første og andre stadium (L1-L2). Temperaturer målt på valgt værstasjon er grunnlaget for beregningene.

Prognoser og varsel om videre utvikling gis på grunnlag av 2-døgnsprognosene for temperaturen fra Meteorologisk institutt.

Utdata: Varsel og prognose basert på varmesumberegninger. 


Modellen gir følgende varsler og prognoser:

1. Riktig tidspunkt for å registrere egg - for å vurdere behovet for bekjempelse.

2. Gunstig sprøytetidspunkt

Sesongstart

Varsling og prognoser for kålfly starter 1. mai.

Tolkning av varsel

Varslene og prognosene beregnes en gang i døgnet. 

• Grønne ruter betyr at svermingen enda ikke har begynt, at egglegging er i gang, og at tidspunktet er unstig for å vurdere bekjempelsesbehov ved å registrere egg (se Registrering av egg nedenfor). 
• Røde ruter betyr at mesteparten av larvene er små, og at tidspunktet for bekjempelse med kjemiske midler er gunstig.
• Gule ruter betyr at larvene begynner å bli store, og at det kan bli vanskelig å få god effekt av kjemiske midler. Men fordi egg kan bli lagt over en lang periode (4-10 uker) kan det finnes nye små larver, og behovet for en ny behandling bør vurderes  - eller at mesteparten av larvene er fullvoksne og i ferd med å forpuppe seg(sum graddager (døgngrader) > 557. Sprøyting er da uaktuelt. 

Tabellen med detaljerte historiske data og prognoser har disse kolonneoverskrifter med følgende betydning:
Sum DG: Akkumulert antall graddager (døgngrader) for sesongen (akkumulert varmesum). 
Dagens DG: Antall graddager (døgngrader) siste døgn (varmesum for siste døgn). 
Fase: Kålflyets beregnede utviklingsstadium. 
Status: Varsel om sverming, rett tidspunkt for eggregistrering og gunstig tidspunkt for sprøyting.

Utviklingsfaser 

Tabell 8. Utviklingsfaser for kålfly

Fase	Forklaring av utviklingsstadium	Symbol
Fase 1:	Utvikling av overvintrede pupper fram til sverming
Fase 2	Begynnende sverming til begynnende egglegging
Fase 3:	Begynnende egglegging til første larver i stadium 2.Registrer egg og vurder behov for tiltak
Fase 4:	Første larver i stadium 2 til første larver i stadium 4. Mest små larver, beste sprøytetidspunkt
Fase 5:	Første larver i stadium 4 til første larver i stadium 6. Mest store larver, beste sprøytetidspunkt passert
Fase 6:	Store larver og pupper - for seint å sprøyte

Registrering av egg for å vurdere angrepsgrad: Registreringer bør gjennomføres 1-2 ganger pr. uke i så lenge gunstig tidspunkt for registrering av egg er varslet. Kålflyet legger egg i spredte kolonier, og det er derfor nødvendig å undersøke mange planter for å være sikker på å oppdage et angrep. Gå derfor systematisk gjennom åkeren og undersøk 50-100 planter med 10-20 skritts avstand. Se godt etter på undersiden av alle bladene, det er der eggene og de små larvene sitter. Ta med lupe. 

Det finnes ingen skadeterskel for angrep av kålfly. Derfor må hver enkelt vurdere behovet for bekjempelse ut fra egne erfaringer.

Detaljert omtale Kålfly finner du i Plantevernleksikonet

Gulrotflue

Det foreligger to varslingsmodeller for gulrotflue i VIPS, en klimabasert modell - Gulrotflue svermetidspunkt og en modell som baserer seg på observasjoner Gulrotflue observasjon.

Varslingsmodellen Gulrotflue observasjon

Denne varslingsmodellen er basert på ukentlige observasjoner av gulrotfluer på gule limfeller. Fellene er plassert i kanten av og midt i åkeren. Gulrotfluene blir talt opp, registrert i VIPS, og varsler blir gitt ut fra disse registreringene.

Sesongstart

Varsling av gulrotflue baseres på observasjoner som starter i midten av mai.

Tolking av varsel

Grønne ruter betyr at ingen fluer er observert på de gule limfellene. Røde ruter betyr at det er registrert 1 flue eller flere per felle og situasjonen i egen åker/behovet for kjemisk bekjempelse bør vurderes. 

Tidligere, ved bruk av Basudin, opererte man med en skadeterskel på 4-5 fluer/felle/uke. Basudin hadde best virkning mot unge larver, og man hadde derfor noe tid på seg fra registrering av de første fluene til optimal sprøytetid. Basudin er ikke lenger godkjent.

Midlene som er tilgjengelige mot gulrotflue i 2009 virker best på de voksne fluene, både direkte når midlet treffer, men aller helst indirekte ved at fluene kommer i kontakt med middelrester på plantene etter sprøyting. En slik "ettervirkning" kan vare opptil et par uker. Virkningen av middelrester i jorda er ubetydelig i motsetning til hos Basudin. Dersom fluene rekker å legge egg før sprøyting vil derfor larvene utvikle seg og gjøre skade. Dette innebærer at man ved bruk av de midlene som nå er tilgjengelig, må sette inn tiltak tidlig slik at egglegging unngås.

Varslingsmodellen Gulrotflue svermetidspunkt

Modellen er under testing i sesongen 2009

Varslingsmodellen

Varslingsmodellen Gulrotflue svermetidspunkt er en finsk, klimabasert modell. Modellen beregner tidspunkt for sverming av gulrotflue basert på akkumulering av graddager (døgngrader) over en basistemperatur på 5 ºC. Det er standard lufttemperatur (temperatur målt 2 m over bakken) som benyttes i modellen. Graddager er her definert som summen av differansen mellom en basistemperatur på 5 ºC og døgnmiddeltemperatur for alle døgn med temperatur >5 ºC dvs. summen av (døgnmiddeltemperatur - 5 ºC) fra 1. mars.

Sesongstart

Varslingsmodellen Gulrotflue svermetidspunkt settes i gang 1. mars.

Tolking av varsel

• Grønne ruter betyr at svermingen enda ikke har begynt
• Gule ruter betyr at svermingen er i startfasen, at man må være obs på at det kan komme innflyvere i åkeren
• Røde ruter betyr at svermingen er på sitt mest aktive
• Grå ruter betyr at svermingen av 2. generasjon er over og varslingen er avsluttet

Fargesymboler som brukes ved presentasjon av varslene i VIPS

Fase	Terskler for sverming	Symbol
1. generasjon:	< 260 graddager (døgngrader), sverming ikke påbegynt ennå
1. generasjon:	> 260 graddager (døgngrader), begynnende sverming av 1. generasjon
1. generasjon:	> 360 graddager (døgngrader), aktiv sverming av 1. generasjon
	> 560 graddager (døgngrader), slutt på sverming av 1. generasjon
2. generasjon:	> 800 graddager (døgngrader), begynnende sverming av 2. generasjon
2. generasjon:	> 860 graddager (døgngrader), begynnende sverming av 2. generasjon
2. generasjon:	> 960 graddager (døgngrader), slutt på sverming av 2. generasjon

Tidligere, ved bruk av Basudin, opererte man med en skadeterskel på 4-5 fluer/felle/uke. Basudin har best virkning mot unge larver, og man hadde derfor noe tid på seg fra registrering av de første fluene til optimal sprøytetid. Basudin er ikke lenger godkjent.

Som nevnt tidligere virker tilgjengelige midler mot gulrotflue i 2009 best på voksne fluer. Dersom fluene rekker å legge egg før sprøyting, vil derfor larvene utvikle seg og gjøre skade. Dette innebærer at man ved bruk av de midlene som nå er tilgjengelig, må sette inn tiltak tidlig slik at egglegging unngås.

Mer om Gulrotflue: Se Plantevernleksikonet

Håra engtege (Lygus rugulipennis) i grønnsaker

Biologi

Håra engtege hører til insektordenen nebbmunner. Hovedskaden på grønnsaker består i stikking og suging (næringsopptak) i vekstpunkt på unge planter og redusert salgbar avling. Skadebildet er forstyrrelser i veksten og dannelse av flere bladfester i kålrot, beter og gulrot eller flere hoder i kålvekster. Tegene overvintrer som voksne i vegetasjonen utenfor åkrene. Det er den første innflygingen av voksne på forsommeren som er mest kritisk for grønnsakkulturene. Etter næringsopptaket flytter de fleste tegene over til andre vertplanter (særlig potet) for egglegging og andelen voksne avtar.

Varslingsmodellen

Varslingsopplegget gjelder for grønnsakkulturer, og er basert på flere års observasjoner av innflyging og aktivitet i forhold til maksimumstemperaturer. Under 15 grader er det normalt liten aktivitet. NB. Varslingen er rådgivende og angir fare eller ikke fare for angrep ut fra temperaturforholdene. Lokale temperaturforhold i forhold til målestasjonen må tas hensyn til. Reelt angrep avhenger av etablert plantebestand, utviklingsstadium hos plantene og også størrelsen på tegebestanden. Denne kan variere fra år til år, blant annet som følge av overvintringsforholdene.

Varslingsmodellen bør startes fra ca 15. april og startdatoen vil varierer mellom klimastasjoner. Ringlederne gir tilbakemelding om startdatoer for aktuelle klimastasjoner.

Modellen bruker maksimumstemperatur ved beregning av risiko for angrep. Det brukes både historiske data og prognoser (1 dag fram i tid).

Varslet oppdateres to ganger om dagen. Varsel beregnes ca kl 0700, og vil da ha med data for dagen før, og værprognoser for påbegynt dag og for dagen etter. Varselet beregnes igjen ca kl 16, og blir da reberegnet med historiske klimadata for dagen i dag (maksimumstemperatur for dagen vil som regel bli registrert mellom kl 1300 og 1600).

Tolking av varsel

Grønne bokser: Maksimumstemperaturen er under 15 grader. Grønne bokser presenteres i perioden før innflygingsbetingelsene er oppfylt, og dersom temperaturen faller under 10 grader etter at det har vært presentert gule eller røde varsler. I denne perioden er det ingen fare for angrep.

Gule bokser: Første gang den 3. dagen med 15 grader eller mer (trenger ikke være sammenhengende dager), og deretter på dager med maksimumstemperatur mellom 10 og 15 °C. Vær på vakt. Tegene kommer fram fra overvintringsstedene og er klare til innflyging, - eller de er lite aktive i feltet pga. lave temperaturer.

Røde bokser: Første gang ved mer enn 3 dager (altså 4. dag) med maksimumstemperaturer over eller lik 15 grader over en periode (trenger ikke være sammenhengende dager). Dersom det fortsetter med maksimumstemperatur på 15 °C eller mer påfølgende dag, fortsetter rødt varsel. Blir det ikke maksimumstemperatur over eller lik 15 °C påfølgende dag, går varsel over til gult. Deretter blir det rødt varsel på dager med temperaturer større eller lik 15 °C (ikke nødvendig med 3 dager etter at det første røde varsel har inntruffet). Rød boks angir at tegene allerede har hatt betingelser for innflyging i feltene, og forventes å ha stor aktivitet i feltene på dager med temperaturer lik eller større enn 15 grader. Fare for angrep ved etablert plantebestand (utplantet eller sådde kulturer etter at varige blad er utviklet).

Grå bokser: Etter sluttdato for varslet ved den enkelte stasjon.

Sluttdato for varsel: 15/6 for stasjoner sør for Saltfjellet, 1/7 for stasjoner nord for Saltfjellet. Etter datoene for avslutning av varslene vil det normalt være liten fare for angrep av Håra engtege i grønsakkulturer.

Fagansvarlig for varslingsmodellen er forsker Tor J. Johansen, Bioforsk nord, Holt.

Mer om Håra engtege finner du i Plantevernleksikonet

Brukerveiledning for sjukdommer i korn og oljevekster

Varsel for sjukdommer beregnes ut fra informasjon om klima, art/sort, dyrkingsforhold og eventuelle angrep ute i åkeren. Ved å skrive inn en del informasjon om egen åker (åkre/felter) kan du her beregne varsel om fare for angrep. For sjukdommene byggbrunflekk og grå øyeflekk i bygg er det nødvendig at du har gjort noen opptellinger av angrep ute i åkeren (se veiledning) før du starter varselberegning. For de andre sjukdommene beregnes varsel ut fra dyrkingsforhold og værdata.

Før du starter, kan det være greit å ha tilgjengelig informasjon om aktuell kornart/sort, sådato, fjorårets kultur, eventuell dato for pløying for aktuelle åkre/felter. Du trenger også å vite hvilken klimastasjon som er aktuell for deg.

Ved seinere varselberegninger kan det være aktuelt å legge inn informasjon om sprøyting mot sopp (dato for sprøyting, hvilket preparat, dosering og på hvilket stadium sprøyting er utført).

Bladflekksjukdommer i hvete

Varslingsmodellen

Varslingsmodellen lager en tilvekstkurve for hveteaksprikk med meteorologiske data som grunnlag. Dessuten tar modellen hensyn til sådato, sort, vekstskifte og jordarbeiding. For hver dag øker sjukdommen noe, avhengig av nedbørsmengde og -hyppighet. Modellen kjøres bare på grunnlag av værdata fordi det er vanskelig å gjøre sikre observasjoner av hveteaksprikk før aksskyting, men for å inkludere hvetebladprikk (Septoria tritici) og hvetebrunflekk (DTR) (Drechslera tritici-repentis) i samme modell, har vi lagt inn muligheter for å beregne alle tre sjukdommene i samme modell. Det er gjort ved at prosent angrepne blad av de to sistnevnte sjukdommene kan legges inn. Er det ikke angrep av hvetebladprikk og hvetebrunflekk, er det ikke nødvendig å legge inn prosent angrepne blad.

Varslingsmodellen blir hver dag sammenliknet med en terskelverdi som også vokser fra dag til dag. Dersom den observerte eller varslede sjukdomsverdien er større enn terskelverdien, blir det gitt varsel om at sprøyting med et soppmiddel bør vurderes. Terskelverdien gir et uttrykk for om det økonomisk vil lønne seg å sprøyte og er beregnet på grunnlag av avlingstap pga. sjukdom og gjennomsnittlige sprøytekostnader.

Sesongstart

Varsling for bladflekksjukdommer i hvete starter når plantenes utviklingsstadium (BBCH) er på omkring 32. Tidspunktet vil variere med såtid og temperatur etter såing for vårhvete og for høsthvete med start av vekstsesongen om våren og temperaturen i perioden etter.

Tolking av varsel

Varslene vises som diagram og som tabell. Svart linje viser beregnet sjukdomsverdi og rød linje viser økonomisk skadeterskel. Prikkede linjer er beregnet etter værprognoser. Når den svarte linjen krysser den røde og blir liggende over denne, bør behandling med soppmiddel vurderes.

Tabellen med detaljerte varsler har disse kolonneoverskrifter med følgende betydning:

Dato og tid: - Dag og tidspunkt
Antall angr.bl.: - Antall sjuke blad av 100, beregnet verdi
Terske antall angr. blad: - Beregnet terskelverdi som antall sjuke blad av 100
%Angr. Bladareal: - Beregnet sjukdomsangrep som % bladareal
Terskel, %angr. bladareal: - Terskel beregnet som % bladareal
Status: - Varselsymbol for infeksjonsfare


Neste nivå viser detaljer som inngår i varslingen for enkeltdager.

Grå øyeflekk

Varslingsmodellen

Varslingsmodellen lager en tilvekstkurve for grå øyeflekk med meteorologiske data som grunnlag og det er nødvendig å legge inn data for angrep av sjukdommen for at varselet skal beregnes (telle opp hvor mange blad av 100 som har grå øyeflekk). Dessuten tar modellen hensyn til sådato, sort, vekstskifte og jordarbeiding. For hver dag øker sjukdommen noe, avhengig av nedbørsmengde, luftfuktighet og temperatur.

Varslingsmodellen blir hver dag sammenliknet med en terskelverdi som også vokser fra dag til dag. Dersom den observerte eller varslede sjukdomsverdien er større enn terskelverdien, blir det gitt varsel om at sprøyting med et soppmiddel bør vurderes. Terskelverdien gir et uttrykk for om det økonomisk vil lønne seg å sprøyte og er beregnet på grunnlag av avlingstap pga. sjukdom og gjennomsnittlige sprøytekostnader.

Sesongstart

Varsling for grå øyeflekk starter fire uker etter såing og er avhengig av at sjukdomsdata blir lagt inn av brukeren.

Tolking av varsel

Varslene vises som diagram og som tabell. Svart linje viser beregnet sjukdomsverdi og rød linje viser økonomisk skadeterskel. Prikkede linjer er beregnet etter værprognoser. Når den svarte linjen krysser den røde og blir liggende over denne, bør behandling med soppmiddel vurderes.

I tabellen som ligger nedenfor diagrammet er det samme framstilt på en annen måte. Grønne ruter viser at forventet angrep er mindre enn terskel. Når ruta er rød bør sprøyting med soppmiddel vurderes.

Tabellen med detaljerte varsler har disse kolonneoverskrifter med følgende betydning:

Dato og tid: - Dag og tidspunkt
Antall angr.bl.: - Antall sjuke blad av 100, beregnet verdi
Terske antall angr. blad: - Beregnet terskelverdi som antall sjuke blad av 100
%Angr. Bladareal: - Beregnet sjukdomsangrep som % bladareal
Terskel, %angr. bladareal: - Terskel beregnet som % bladareal
Status: - Varselsymbol for infeksjonsfare

Les mer om grå øyeflekk i Plantevernleksikonet

Byggbrunflekk

Varslingsmodellen

Varslingsmodellen lager en tilvekstkurve for byggbrunflekk med meteorologiske data som grunnlag og det er nødvendig å legge inn data for angrep av sjukdommen for at varselet skal beregnes (telle opp hvor mange blad av 100 som har byggbrunflekk). Dessuten tar modellen hensyn til sådato, sort, vekstskifte og jordarbeiding. For hver dag øker sjukdommen noe, avhengig av nedbørsmengde og - hyppighet.

Varslingsmodellen blir hver dag sammenliknet med en terskelverdi som også vokser fra dag til dag. Dersom den observerte eller varslede sjukdomsverdien er større enn terskelverdien, blir det gitt varsel om at sprøyting med et soppmiddel bør vurderes. Terskelverdien gir et uttrykk for om det økonomisk vil lønne seg å sprøyte og er beregnet på grunnlag av avlingstap pga. sjukdom og gjennomsnittlige sprøytekostnader.

Tolking av varsel

Varslene vises som diagram og som tabell. Svart linje viser beregnet sjukdomsverdi og rød linje viser økonomisk skadeterskel. Prikkede linjer er beregnet etter værprognoser. Når den svarte linjen krysser den røde og blir liggende over denne, bør behandling med soppmiddel vurderes. I tabellen som ligger nedenfor diagrammet er det samme framstilt på en annen måte. Grønne ruter viser at forventet angrep er mindre enn terskel. Når ruta er rød bør sprøyting med soppmiddel vurderes.

Tabellen med detaljerte varsler har disse kolonneoverskrifter med følgende betydning:
Dato og tid: - Dag og tidspunkt
Antall angr.bl.: - Antall sjuke blad av 100, beregnet verdi
Terske antall angr. blad: - Beregnet terskelverdi som antall sjuke blad av 100
%Angr. Bladareal: - Beregnet sjukdomsangrep som % bladareal
Terskel, %angr. bladareal: - Terskel beregnet som % bladareal
Status: - Varselsymbol for infeksjonsfare

Les mer om byggbrunflekk i Plantevernleksikonet

Fusarium-toksinet DON i hvete

Varslingsmodellen

Modellen beregner varsel for forekomst av Fusarium-toksinet DON med meteorologiske data som grunnlag. Dessuten tar modellen hensyn til sådato (vårhvete) eller start av vekstsesongen om våren (høsthvete), distrikt og om åkeren er pløyd eller ikke. Fusarium-soppen angriper hveteakset hovedsakelig i blomstringsperioden (BBCH 61-69). Modellen beregner derfor fare for angrep av Fusarium, med påfølgende risiko for utvikling av toksinet DON, i denne perioden. Det kan være aktuelt å sprøyte med et fungicid som virker mot Fusarium-soppen i dette tidsrommet. Sprøyting utenom blomstring har liten effekt på toksinutvikling. Modellen beregner antatt utviklingsstadium for åkeren med såtid/vekststart om våren som grunnlag og gir beskjed dersom åkeren har kommet for kort eller for langt til at sprøyting har noen virkning.

Sesongstart

Varsling for Fusarium-toksinet DON i hvete kan beregnes når plantenes utviklingsstadium (BBCH) er på 60-61 (begynnende blomstring) og fram til avsluttet blomstring (BBCH 69). Tidspunktet vil variere med såtid og temperatur etter såing for vårhvete og for høsthvete med start av vekstsesongen om våren og temperaturen i perioden etter.

Tolking av varsel

Grenseverdien for Fusarium-toksinet DON i hvete til mat er 1250 µg/kg (ppb). Varselberegningen viser om det er liten fare (grønn boks), mulig fare (gul boks) eller fare (rød boks) for DON-innhold over grenseverdien.

Mer om Fusarium i korn finner du i Plantevernleksikonet

Storknolla råtesopp

Varslingsmodellen

Varslingsmodellen beregner faren for angrep ut fra plantenes utviklingsstadium, hvor lenge det er siden det ble dyrket oljevekster eller erter, angrepsgrad sist det ble dyrket mottakelige vekster, tetthet i bestand, vanning, nedbør de siste 14 dagene (kan legges inn eller hentes automatisk fra nærmeste værstasjon) og nedbørsvarsel fra aktuell valgt klimastasjon (5-dagers varsel). Fare for angrep angis som lav, middels eller høy.

Mer om Storknolla råtesopp finner du i Plantevernleksikonet

Skadedyr i korn og oljevekster

Rapsglansbille

Om rapsglansbille

Les mer om rapsglansbille i Plantevernleksikonet. og i artikkelen Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2009.

Skadeterskel - registrering av rapsglansbille i åker

Ved å registrere antall rapsglansbiller i åkeren ved forskjellige utviklingsstadier av kulturen, er det mulig å vurdere bekjempelsesbehovet. Ofte er det mest biller i kanten av åkeren, så sjekk også plantene innover i åkeren. Du kan gjøre opptellingen slik: Tell opp biller på minst 50 tilfeldig fordelte planter. Ta første opptelling i kanten av åkeren. Gå deretter i en rett linje innover i feltet. Stopp med 10 meters mellomrom og plukk 5 planter ved hvert stopp. Hvis du rister plantene over en lys plastboks eller liknende er det lett å telle opp antall biller.

Følgende skadeterskel brukes:

Havrebladminerflue

Om havrebladminerflue

Les mer om havrebladminerflue i Plantevernleksikonet og i artikkelen Når skal jeg bekjempe havrebladminerflue? (Samvirke nr 4 2009, s 52-53)

Skadeterskel - registrering av skade av havrebladminerflue i åker

Tegningen over viser 10%, 20%, 30%, 40% og 50% skade på havreblad forårsaket av havrebladminerflua. Hvis en før flaggbladet kommer til syne ser næringsstikk på de øvre bladene OG et minert areal på over 22 % på de nedre bladene kan en vurdere bekjempelsestiltak.

Det anbefales å sprøyte (med Perfekthion) mot havrebladminerflue like før flaggbladet kommer til syne, men bare dersom det da er både næringsstikk på de øvre bladene (det betyr at angrepet fortsatt er under utvikling) og et stort minert areal på de nedre bladene (22 % i 2009).

Havrebladminefluer kan bekjempes enten med et pyretroid (for eksempel Fastac eller Karate) ved ugrassprøyting, eller med et fosformiddel med dybdevirkning (Perfekthion) på holkstadiet.

Kornbladlus

Om bladlus

Bladlus er små insekter med eggformet kropp, tynne bein og to rørlignende utvekster (kalt ryggrør) på ryggsiden av bakkroppen. Det forekommer både vingete og uvingete individer. På korn er det først og fremst havrebladlus og kornbladlus som har økonomisk betydning. Begge artene er utbredt over hele landet. Mer informasjon finner du i Plantevernleksikonet, og i artiklene Bladlus på korn (Grønn kunnskap e, Vol.7 Nr. 104 2003).

Skadeterskel - registrering av kornbladlus i åker

Ved å registrere antall kornbladlus i åkeren ved forskjellige utviklingsstadier av kornet, er det mulig å vurdere bekjempelsesbehovet. I praksis foregår dette ved registrering av antall kornbladlus på plantene i en diagonal over feltet (100 m). Man teller antall bladlus per plante, eller observerer om det er kornbladlus eller ikke, på 100 planter eller strå fordelt på 20 steder. Det registrerte antallet kornbladlus sier noe om faren for skade i kornåkeren og behovet for bekjempelse. Følgende skadeterskel brukes:

Havrebladlus

Om bladlus

Bladlus er små insekter med eggformet kropp, tynne bein og to rørlignende utvekster (kalt ryggrør) på ryggsiden av bakkroppen. Det forekommer både vingete og uvingete individer. På korn er det først og fremst havrebladlus og kornbladlus som har økonomisk betydning. Begge artene er utbredt over hele landet. Mer informasjon finner du i Plantevernleksikonet, og i artiklene Bladlus på korn og i Bladlus i korn i "Norsk landbruk 06/08"

Skadeterskel - eggregistrering på hegg om våren

Havrebladlus har tvungent vertskifte mellom hegg som vintervert, og korn og gras som sommerverter. Ved å registrere bladlusegg på hegg, er det mulig å gi en prognose for angrep av bladlus i kornåkre kommende sesong. I praksis foregår dette ved at egg på knopper/innsamlede kvister telles. Det registrerte antallet egg gir indikasjon på mengden bladlus i området kommende sesong, og dermed faren for skader i kornåkre. Følgende skadeterskel brukes:

Innsamling av heggekvister gjøres av Norsk landbruksrådgiving og Bioforsk. Registrering og telling av bladlusegg gjøres av Bioforsk Plantehelse i februar. Resultatene blir publisert etter hvert som de er klare.

Resultatene fra eggtelling i 2009 finner du her …

Resultater fra tidligere års tellinger finner du her: 2008 og 2007

Skadeterskel - registrering av havrebladlus i åker

Ved å registrere antall havrebladlus i åkeren ved forskjellige utviklingsstadier av kornet, er det mulig å vurdere bekjempelsesbehovet. I praksis foregår dette ved registrering av antall havrebladlus på plantene i en diagonal over feltet (100 m). Man teller antall bladlus per plante, eller observerer om det er havrebladlus eller ikke på 100 planter eller strå fordelt på 20 steder. Det registrerte antallet havrebladlus sier noe om faren for skade i kornåkeren og behovet for bekjempelse. Følgende skadeterskel brukes:

Delvis hentet fra http://www.ssb.no/standardtegn.html.